Teknologiinkompetanse - en trussel mot reiselivet?

Konkurransen innen reiselivet, som i de fleste andre bransjer, hardner til. Selv små, lokale bedrifter kan i dag utsettes for en global konkurranse. Dette mye takket være ny teknologi, som gjør distribusjon av tilbudene tilnærmet gratis. Ledere innen reiselivet møter derved en stor utfordring i å ta stilling til hvordan bedriften best skal møte disse nye mulighetene. Oppgaven er ofte å kunne skille på "hva som er skitt og hva som er kanel", og således prioritere hva en skal bruke tid på.  Det at mange ledere innen bransjen har lav kompetanse (= kunnskaper, erfaringer og, ikke minst, holdninger) innen teknologi, gjør ikke disse utfordringene lettere å takle. Løsningen må være å øke denne digitale kompetansen hos ledere og mellomleder, ikke for å bli IT spesialister, men for å kunne sørge for at forretningsprosessene i størst mulig grad automatiseres, for derigjennom sørge for at mest mulig av bedriftenes innsats rettes inn mot kundegrensesnittet. For min egen del mener jeg også at mindre bedrifter vil få problemer med å rekruttere kunnskapsrike medarbeidere dersom bedriften fremstår som en teknologisk sinke.

Samtidig er reiselivet et satsingsområde for små og store politikere som ønsker å profilere seg og sin egen kommune eller distrikt. Tidl nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har uttalt (DN 1.7.2009) at "Reiselivet i Norge er for fragmenetert. Vi må utvikle helhetlige pakkeløsninger. ...Vi blir nødt til å samle oss mer, få til mer koordinerte pakker. ....Vi trenger bl.a. et skikkelig nasjonalt bookingsystem og samle tilbudene i bookbare pakker". Denne påstanden kan jo i første omgang høres tilforlatelig ut, men er den korrekt?  Og gjelder påstanden for den enkelte reiselivsbedrift, eller bare for de nasjonale og regionale reiselivsportaler?

NHO Reiseliv arbeider med å innføre et stjernklassifiserings system for overnattingsbedrifter, og ber om statlige penger for dette. Nå vet jeg at ikke alle innen reiselivet er like begeistret for et slikt system, og hevder at viktigere enn å "telle antall TV-kanaler og kleshengere" er å lytte til, og legge til rette for, kundeanmeldelser via ulike sosiale medier.

Markedsføring er et sterkt fag innefor reiselivet, og mange med denne bakgrunnen vil kanskje hoppe på slike utsagn som de to eksemplene jeg viser til ovenfor. Men jeg mener at dersom bedriftene tok et strategisk utgangspunkt i vurderingen av slike utsagn og tilbud, ville kanskje svarene bli noe mer nyansert. Og i alle fall kunne lederne i større grad vurdere risikoen ved å velge det ene eller det andre.

Jeg vil komme tilbake med mine synspunkter på disse to konkrete problemene (nasjonalt bookingsystem & stjerneklassifisering) i senere innlegg. Målet med denne bloggen er, med utgangspunkt i Tregde Feriesenter, vise eksempler på verdien av strategiske vurderinger av daglige problemer en leder i reiselivet må ta stilling til. Jeg vil med utgangspunkt i kunnskapsbasert forskning begrunne de eksemplene jeg tar med, og håpet er selv å bli bedre til å vurdere de ulike situasjoner, få innspill og korreksjoner på mine egne vurderinger. Så jeg vil være takknemlig for alle kommentarer.
Jeg vil prøve å holde meg til tema som kretser omkring formuleringen (hva skal vi gjøre?) av strategi, og ikke så mye om tema som behandler implementering (hvordan gjør vi det) av strategi. Men det kommer nok også utsagn som ligger på siden av dette også!