Uploaded on February 19, 2008
by fwwidall
Tregde Feriesenter er en liten bedrift i norsk reiseliv, men vi prøver å følge med på hva som skjer i omgivelsene våre. Uten helt å forstå hva de betyr, har vi registrert at de mest benyttede nye ordene hos norske, la oss litt uhøytidlig kalle de, ”reiselivsbyråkrater” i 2009 har vært:
fragmentert, helhetlig og koordinert.
Tidligere Næringsminister Sylvia Brustad uttalte i DN 1. juli 2009 at "...Vi har et reiseliv som er veldig bra på mange vis, men næringen er fragmentert med mange små aktører. Vi blir nødt til å samle oss mer - få til et mer koordinert reiseliv....". Anne M Hauknes, ny reiselivssjef i Bergen (NCE) sier i samme avis 24. november 2009 at "...Målet er å bidra til at det skapes et mer helhetlig reiseliv".
At det er mange små aktører i norsk reiseliv, på samme måte som det er mange små aktører i norsk næringsliv, er vel ikke noen nyhet. Og hva som egentlig er problemet med dette, er ikke så lett for oss små aktører å få fatt i. Men det er jo tydelig at noen gjerne vil koordinere oss, og sette oss inn i en helhetlig ramme. Så jeg har tenkt en del på disse ordene i den senere tid.
Fragmentert kommer av fragment, som betyr bruddstykke. At noe er fragmentert betyr at det er delt opp i flere deler, at det ikke er enhetlig, eller helhetlig.
Et web-søk på begrepet helhetlig reiseliv gir nesten 25 000 treff! LO har i sin næringspolitikk nærmere redegjort for hva som etter deres mening skal til for å sikre et mer helhetlig norsk reiselivsprodukt. Men det er likevel vanskelig helt å fatte betydningen. En ganske god forklaring på begrepet fikk jeg fra Eirik Mykland, Aust-Agder Fylkeskommune / http://www.visitsorlandet.com/:
”En reise inkluderer normalt tre leverandørgrupper:
- Kjernenæringene i reiselivet, med overnatting, bespisning, transport, formidling og aktiviteter
- Andre næringsgrupper som for eksempel detaljhandel, grunneiere og kulturformidling
- Offentlig sektor i form av infrastruktur, tilrettelegging, formidling og opplevelser
Og at ”virkemiddelapparatet” ønsker en bedre koordinering, kan en kanskje forstå ut fra tall i en rapport fra Oxford Research. Her vises det til at reiselivet står for 3,4% av verdiskapningen i Norge, men får 18% av fylkenes og hele 25% av kommunenes næringsutviklingsmidler!
Men er det mulig å realisere ønsket om bedre koordinering og mindre fragmentert reiseliv? Finnes det relevant teori som kan bidra til en bedre forståelse av disse eventuelle sammenhengene?
Iflg. Malone & Rocart (1991) er IT-tekonologi (teknologi) i første rekke en koordinerende teknologi. Når ny teknologi tas i bruk i næringslivet, blir denne i første omgang gjerne brukt til å systematisere og automatisere det som tidligere ble utført på annen måte (PC som skrivemaskin). I neste omgang blir teknologien brukt mer intensivt (ulike forretningsapplikasjoner i bruk samtidig, og i en viss grad sammen), for så i siste omgang føre til omfattende strukturelle endringer i hele bransjer (bedrifter i koordinerte nettverk). Teknologien reduserer kostnadene forbundet med koordinering, reduserer feilkildene og øker hastigheten. Den bedrede koordineringsevnen driver endringene i næringslivet mot ennå mer komplekse koordineringsstrukturer.
Resultater av dette ser vi i dag ved at tidligere bedriftsinterne aktiviteter i større grad kjøpes i markeder (regnskapstjenester, renholdstjenester), større oppmerksomhet på kjerneaktiviteter (resten outsources), virtuelle organisasjoner (for å løse tidsbegrensede oppdrag) og flyktigere kundeforbindelser (vanskeligere å skape varige kunde-lock-in).
Næringslivet vil velge den organisasjonsformen som gir mest effektivitet, dvs. laveste produksjons- og transaksjonskostnader. Med transaksjonskostnader menes de administrative kostnadene knyttet opp mot å utarbeide, iverksette og følge opp formelle og uformelle avtaler. Den forbedrede evne til koordinering via teknologi, gir seg utslag i lavere transaksjonskostnader.
Transaksjoner kan enten organiseres i markedet ved hjelp av prismekanismen, eller innen organisasjoner ved hjelp av kommandolinjer. En som har forklart mye om hvordan grensene settes mellom en organisasjon og markedet, er nobelprisvinneren Ronald Coase. I en berømt artikkel fra1937 viste han at “..a firm will tend to expand until the costs of organising an extra transaction within the firm become equal to the costs of carrying out the same transaction by means of an exchange on the open market, or the costs of organizing an extra firm”. Når så evnen til å koordinere øker, og kostnadene forbundet med denne koordinering synker, er det mye som kan tyde på at dagens verdikjeder brytes opp i mindre, selvstendige enheter.
Så dersom en ser forskningen til Coase og Malone & Rocart i sammenheng, kan en kanskje forvente at etter hvert som den nye teknologien også tas i bruk i reiselivet, vil evnen til å koordinere øke. Men samtidig vil denne innfasingen av den nye teknologien føre til et ennå mer fragmentert reiseliv. Dette vil også bety et mer spesialisert reiseliv, et mer fleksibelt reiseliv, med små selvstendige enheter.
Denne fremtiden med nye og skiftende allianser, mer eller mindre varige partnerskap og selvorganiserende (virtuelle) nettverk, vil stadig utfordre vår evne til koordinering.
For reiselivet vil da etter min mening den viktigste ledelsesutfordringen være på samarbeidssiden i stedet for på koordineringssiden. Hvordan skal dette stadig mer fragmenterte reiselivet kunne fremstå som et enhetlig tilbud i markedet? Jo, ved å benytte den tilgjengelige teknologien til et intensivt samarbeid, over kort eller lang tid, med det formål å tilby gjestene et helhetlig reiselivsprodukt. Og ikke minst forstå når man skal samarbeide, og når en skal konkurrere!
Bare på denne måte vil det enkelte fragment falle på plass i et helhetlig reiselivslandskap.
Kilder:
Det teoretiske grunnlaget i denne artikkelen, har jeg hentet fra Malone, Thomas W & Rockart, John F (991)"Computers, networks and the Corporation", Scientific American, September, ss 128 - 136 og Coase, R.H. (1937) "The Nature of the Firm" The London School of Economics, Economica 4, ss 386 - 405
Uploaded on February 21, 2007
by randihausken
