mandag 7. desember 2009

Tregde Feriesenter - et fragment i Norsk Reiseliv

Uploaded on February 19, 2008
 
Tregde Feriesenter er en liten bedrift i norsk reiseliv, men vi prøver å følge med på hva som skjer i omgivelsene våre. Uten helt å forstå hva de betyr, har vi registrert at de mest benyttede nye ordene hos norske, la oss litt uhøytidlig kalle de, ”reiselivsbyråkrater” i 2009 har vært:

fragmentert, helhetlig og koordinert.

Tidligere Næringsminister Sylvia Brustad uttalte i DN 1. juli 2009 at "...Vi har et reiseliv som er veldig bra på mange vis, men næringen er fragmentert med mange små aktører. Vi blir nødt til å samle oss mer - få til et mer koordinert reiseliv....". Anne M Hauknes, ny reiselivssjef i Bergen (NCE) sier i samme avis 24. november 2009 at "...Målet er å bidra til at det skapes et mer helhetlig reiseliv".

At det er mange små aktører i norsk reiseliv, på samme måte som det er mange små aktører i norsk næringsliv, er vel ikke noen nyhet. Og hva som egentlig er problemet med dette, er ikke så lett for oss små aktører å få fatt i. Men det er jo tydelig at noen gjerne vil koordinere oss, og sette oss inn i en helhetlig ramme. Så jeg har tenkt en del på disse ordene i den senere tid.

Fragmentert kommer av fragment, som betyr bruddstykke. At noe er fragmentert betyr at det er delt opp i flere deler, at det ikke er enhetlig, eller helhetlig.

Et web-søk på begrepet helhetlig reiseliv gir nesten 25 000 treff! LO har i sin næringspolitikk nærmere redegjort for hva som etter deres mening skal til for å sikre et mer helhetlig norsk reiselivsprodukt. Men det er likevel vanskelig helt å fatte betydningen. En ganske god forklaring på begrepet fikk jeg fra Eirik Mykland, Aust-Agder Fylkeskommune / http://www.visitsorlandet.com/:

”En reise inkluderer normalt tre leverandørgrupper:
  1. Kjernenæringene i reiselivet, med overnatting, bespisning, transport, formidling og aktiviteter
  2. Andre næringsgrupper som for eksempel detaljhandel, grunneiere og kulturformidling
  3. Offentlig sektor i form av infrastruktur, tilrettelegging, formidling og opplevelser
Tilhengere av et helhetlig reiseliv mener det er nødvendig å se disse i sammenheng når mål og strategier for reiselivsutvikling skal utarbeides”.

Og at ”virkemiddelapparatet” ønsker en bedre koordinering, kan en kanskje forstå ut fra tall i en rapport fra Oxford Research. Her vises det til at reiselivet står for 3,4% av verdiskapningen i Norge, men får 18% av fylkenes og hele 25% av kommunenes næringsutviklingsmidler!

Men er det mulig å realisere ønsket om bedre koordinering og mindre fragmentert reiseliv? Finnes det relevant teori som kan bidra til en bedre forståelse av disse eventuelle sammenhengene?

Iflg. Malone & Rocart (1991) er IT-tekonologi (teknologi) i første rekke en koordinerende teknologi. Når ny teknologi tas i bruk i næringslivet, blir denne i første omgang gjerne brukt til å systematisere og automatisere det som tidligere ble utført på annen måte (PC som skrivemaskin). I neste omgang blir teknologien brukt mer intensivt (ulike forretningsapplikasjoner i bruk samtidig, og i en viss grad sammen), for så i siste omgang føre til omfattende strukturelle endringer i hele bransjer (bedrifter i koordinerte nettverk). Teknologien reduserer kostnadene forbundet med koordinering, reduserer feilkildene og øker hastigheten. Den bedrede koordineringsevnen driver endringene i næringslivet mot ennå mer komplekse koordineringsstrukturer.

Resultater av dette ser vi i dag ved at tidligere bedriftsinterne aktiviteter i større grad kjøpes i markeder (regnskapstjenester, renholdstjenester), større oppmerksomhet på kjerneaktiviteter (resten outsources), virtuelle organisasjoner (for å løse tidsbegrensede oppdrag) og flyktigere kundeforbindelser (vanskeligere å skape varige kunde-lock-in).

Næringslivet vil velge den organisasjonsformen som gir mest effektivitet, dvs. laveste produksjons- og transaksjonskostnader. Med transaksjonskostnader menes de administrative kostnadene knyttet opp mot å utarbeide, iverksette og følge opp formelle og uformelle avtaler. Den forbedrede evne til koordinering via teknologi, gir seg utslag i lavere transaksjonskostnader.

Transaksjoner kan enten organiseres i markedet ved hjelp av prismekanismen, eller innen organisasjoner ved hjelp av kommandolinjer. En som har forklart mye om hvordan grensene settes mellom en organisasjon og markedet, er nobelprisvinneren Ronald Coase. I en berømt artikkel fra1937 viste han at “..a firm will tend to expand until the costs of organising an extra transaction within the firm become equal to the costs of carrying out the same transaction by means of an exchange on the open market, or the costs of organizing an extra firm”. Når så evnen til å koordinere øker, og kostnadene forbundet med denne koordinering synker, er det mye som kan tyde på at dagens verdikjeder brytes opp i mindre, selvstendige enheter.
Så dersom en ser forskningen til Coase og Malone & Rocart i sammenheng, kan en kanskje forvente at etter hvert som den nye teknologien også tas i bruk i reiselivet, vil evnen til å koordinere øke. Men samtidig vil denne innfasingen av den nye teknologien føre til et ennå mer fragmentert reiseliv. Dette vil også bety et mer spesialisert reiseliv, et mer fleksibelt reiseliv, med små selvstendige enheter.

Denne fremtiden med nye og skiftende allianser, mer eller mindre varige partnerskap og selvorganiserende (virtuelle) nettverk, vil stadig utfordre vår evne til koordinering.

For reiselivet vil da etter min mening den viktigste ledelsesutfordringen være på samarbeidssiden i stedet for på koordineringssiden. Hvordan skal dette stadig mer fragmenterte reiselivet kunne fremstå som et enhetlig tilbud i markedet? Jo, ved å benytte den tilgjengelige teknologien til et intensivt samarbeid, over kort eller lang tid, med det formål å tilby gjestene et helhetlig reiselivsprodukt. Og ikke minst forstå når man skal samarbeide, og når en skal konkurrere!

Bare på denne måte vil det enkelte fragment falle på plass i et helhetlig reiselivslandskap.

Kilder:
Det teoretiske grunnlaget i denne artikkelen, har jeg hentet fra Malone, Thomas W & Rockart, John F (991)"Computers, networks and the Corporation", Scientific American, September, ss 128 - 136 og Coase, R.H. (1937) "The Nature of the Firm" The London School of Economics, Economica 4, ss 386 - 405
 
Uploaded on February 21, 2007

2 kommentarer:

  1. Interessant! Jeg tror konklusjonen din treffer svært godt. "Fragmentert" brukes ganske hodeløst rundt om i næringen.

    Jeg tror rett og slett du overvurderer hvor bevisste "reiselivsbyråkratene" er i ordvalgene sine:

    Når man sier at næringen er for mye fragmentert, så mener man egentlig at det må samarbeides bedre på ulike geografiske nivåer.

    Når man sier at man må koordinere bedre, så prøver man å si det samme: mer samarbeid.

    Når man sier at man må gå sammen og tenke mer helhetlig, gjerne ved å selge sammensatte pakker bestående av produkter fra ulike tilbydere (fra alle de tre nivåene du nevner over, så sier man egentlig bare at man må samarbeide mer og bedre.

    Men når alt dette er sagt, så er ikke bruken av disse begrepene noe nytt fenomen. De har vært der lenge. I alle fall lenge nok til at folk nå omtaler næringen som fragmentert uten å tenke over hva det egentlig skulle bety. "Helhetlig" har kanskje fått et lite oppsving i det siste gjennom Brustad-pakkene som ble utlyst i sommer?

    Flott blogg, forresten! Interessant lesning.

    SvarSlett
  2. Jeg følger deg et stykke på vei om at dette er feil bruk av ord.
    Men jeg oppfatter det også slik at endel toneangivende personer i virkemiddelapparatet faktisk mener at fremtiden er mer koordinering,da forstått ovenfra og ned eller fra de store mot de små,da f.eks gjennom deltagelse i regionale og nasjonale portaler, bookingsystemer osv.
    Jeg tror at dette fort blir et blindspor, og ikke gir oss fragmenter den muligheten vi i dag har til å nå frem til markedene med produktene og tjenestene våre.
    Skal ta dette noe nøyere i den neste artikkel, forhåpentligvis før jul.

    SvarSlett