onsdag 23. februar 2011

SWOT-analyse til besvær


Det går nesten ikke en uke uten at det kommer en spørreundersøkelse inn i mailboksen. Vi på Tregde Feriesenter forsøker å svare på alle, selvom det noen ganger går litt på tålmodigheten løs.
Her om dagen kom det en mail fra en organisasjon som vi er medlem i, med spørsmål om å si vår mening om en aktuell, men omstridt, organisasjonsendring. Her var det ikke snakk om en vanlig Questback-undersøkelse, men vi ble bedt om å gi tilbakemelding gjennom å fylle ut et vanlig SWOT-skjema (se fig. ovenfor). Det viste seg å ikke være så lett!

I strategisk sammenheng, inngår SWOT-analysen som en oppsummering i den del av strategiprosessen som kalles strategisk analyse. Dette er en prosess, der målet er å forstå den situasjonen et selskapet (eller organisasjon) befinner seg i, for derved å analysere og diagnostisere kilder til konkurransefortrinn. Disse kildene kan finnes enten internt i selskapet, eller eksternt i det miljøet selskapet opererer, dvs den bransjen selskapet er en del av.
Internt (microanalyse) i selskapet (organisasjonen) knytter mulighetene for konkurransefortrinn seg til de aktiviteter som utføres, hvordan disse aktiviteter er knyttet sammen og i hvor stor grad de er unike sammenlignet med konkurrentene. Likeledes kan det utvikles konkurransefortrinn på grunnlag av de aktiva, eller resurser, selskapet disponerer eller har kontroll over. Her kan det være snakk om kunnskap, kompetanse, nettverk, fysiske aktiva mm..
Eksternt (macroanalyse) er det den arena selskapet operer på, det vi gjerne kaller bransjen, som analyseres, og da i første rekke bransjestrukturen, vekst i bransjen, mobilitetsbarriærer osv..



Eksternanalysen skal følgelig hjelpe oss til å få svar på hva som er mulig å gjøre, internanalysen hva selskapet (eller organisasjonen) med sine tilgjengelige resurser kan gjøre.
Analyse er ikke å plassere fakta i en modell, men ved hjelp av modellen å skaffe seg ny kunnskap. Det vi ønsker er å benytte fremskaffet fakta for å kunne ta valg med en viss grad av sikkerhet for at konsekvensene av valgene vil være positive for selskapet (organisasjonen).
Det er her SWOT-analysen kommer inn som en aktuell modell. Normalt er det ganske enkelt å plassere inn resultatene fra eksternanalysen, dvs hva som er trusler og hva som er muligheter. Hva som er en styrke og hva som er svakhet blant de identifiserte resursene, er derimot ikke alltid så lett å se. For å hjelpe til i analysearbeidet, blir ofte en ny modell benyttet: VRIO-analysen. Bokstavene står for:
  • Value
  • Rare
  • Imitability
  • Organization
En resurs som ikke er verdifull, er en svakhet!
Dersom resursen blir kategorisert som verdifull, blir neste spørsmål: er ressursen sjelden eller vanlig? En verdifull, men vanlig resurs kan være en styrke, men den gir ingen konkurransefordel. En verdifull men sjelden resurs, er en styrke og kan danne grunnlag for konkurransefordel.
Er denne resursen lett å imitere for konkurrenter, eller ikke? En verdifull, sjelden resurs som vanskelig lar seg imitere av konkurrenter, kan gi en avkastning over normalen, et temporært konkurransefortrinn, og kan kategoriseres som en styrke.
Dersom det i tillegg finnes en organisasjon som til fulle klarer å utnytte en slik resurs, ligger forholdene klart til rette for å utvikle varige konkurransefortrinn.

*   *   *

SWOT skaper ingen ny informasjon. Det er en metode for å sortere den informasjonen som allerede er funnet. Men analysen kan gi ny kunnskap eller innsikt i hvordan informasjonen kan settes sammen! På denne bakgrunn er det ikke sikker at bruk av et SWOT skjema er den beste måte å få inn relevant informasjon fra en medlemsmasse på et forsalg til organisasjonsendring.
SWOT er trolig mer nyttig til sortering av tilgjengelig informasjon for de som har utredet en endring.

onsdag 16. februar 2011

The Web Is Dead, Long Live the Internet

Kilde: Wired Magazine, 18.09 2010

Første gang jeg hørte dette utsagnet var på Morgendagens Reiseliv i september 2010. Uttalelsen kom fra Philip Wolf (PhoCusWright). Budskapet var "... you must stay up to date with technology progress..." og "...the golden age of Internet is over, now Splinternet..." .
I en rapport utgitt av Morgan Stanley, blir det lagt til grunn at antallet brukere som får aksess til Internett gjennom mobile enheter vil passere det antallet som aksesserer "nettet" via PC'er (via Web) innen 2013.
Sosiale media har demokratisert etterspørselsiden, nye tjenester, som f.eks. Groupon.com, er på rask fremmarsj og verdsettes etter få år i en IPO på Wall Street til over 15 milliarder dollar! (Det finnes allerede en norsk avlegger av dette selskapet).

Men hva er det som skjer, og hva betyr det for reiselivet?
Nettleseren, den som skaffer oss informasjon helt gratis, har får konkurranse fra de små programsnuttene vi i dagliglivet kaller App's eller Apper. Nettleseren finner mye informasjon, men vi er ofte litt usikre på verdien og relevansen på denne informasjonen. Dessuten er informasjonsmengden enorm, og vi trenger hjelp for å sortere ut viktig fra mindre viktig. Her har Google vært den hjelpende hånd - og nærmest den eneste som har klart å tjene penger på den informasjonen som er tilgjengelig. Til forskjell fra digitale media, som f.eks. nettaviser, har Google klart å tjene penger på å tilgjengeliggjøre informasjon. Adwords og Adsense har generert store inntekter for selskapet, muliggjort ved å forenkle og tilgjengeliggjøre digitale søk.
App'er er derimot små programsnutter som kan lastes ned på mobile plattformer, gjerne gratis å laste ned, men koster å bruke (freemium). Disse App'ene er spesialdesignet for spesielle formål. Derfor er de lette å bruke, og skaper ikke store informasjonsmengder vi som brukere må velge mellom. Disse spesielt designet plattformene får gjort den jobben vi forbrukere vil ha gjort, samtidig som de muliggjør inntjening for selskapene som eier dem.
Og dette er jo noe helt nytt! Nesten ingen tjente jo penger på de nye forretnigsmodellene dot.com selskapene innebar fra 2000 og fremover. Fra strategisk synspunkt må det etableres forretningsmessige monopoler, eller i alle fall temporære forretningsmessige monopoler, for at det skal være mulig å tjene penger over gjennomsnittet i en bransje. Slike monopoler kan bestå i at selskaper klare å tilfredsstille kunders behov på en spesielt god måte. Men tendensen er at slike fordeler etterhvert blir kopiert av konkurrenter, konkurransen tiltar igjen og fortjenesten synker.
Det var som sagt nesten bare en aktør som tjente penger: Google. De var lenge enerådende på webben, men nye aktører har etablert seg "ved siden" av Google. Facebook er i dag større enn Google, og det i en del av nettet som ikke er tilgjengelig for Google søkealgoritmer! Egentlig er det hele en kamp om kontroll, om å vinne en standardkrig, om å tjene penger. Melodien er: Jo mer vi bruker Facebook (eller noen av de andre App'ene, desto mer havner vi i en lock-in situasjon. Og jo dypere inn i felle vi går, desto større er sjansene for et Hold-Up. Strategien bak det hele synes å være å sette en stopper for nettet som var gratis, og føre virksomheten på nettet i størst mulig grad over i proprietære løsninger, der eierne av disse løsningene kan ta betalt for bruken. Og resultatet så langt er at de 10 største IP-adressene i dag står for 75% av trafikken over nettet!
Men egentlig er ikke denne utviklingen noe nytt, og burde ikke overraske oss. Det har ofte vist seg opp igjennom historien at det ikke er oppfinneren som tjener pengene, men en utfordrer som tillemper oppfinnelsen, og ender opp med å tjene de store formuene.
Nå er det vel ingen som tror at webb'en blir totalt marginalisert. Tregde Feriesenter vil fremdeles ha behov for en egen nettside. Det er der selskapet ønsker å få gjennomført transaksjonene (=bestillinger). Her er det billigst, og selskapet trenger ikke å dele verdiskapingen med andre aktører (BookNorway?). Men resultatet av denne utviklingen er jo at det blir mer utfordrende for selskaper å forholde seg til de ulike nye aktørene. I det ene øyeblikket er det Gowalla som gjelder, i det neste er det Foursquare, eller var det Facebook Places?

Kilde:
Anderson, Chr. & Wolff, M., "The Web is Dead, Long Live the Internet" Wired Magazine, 18.09 2010, pp. 118 - 127
Wu, Tim. "The Master Switch - the Rise and Fall og Information Empires" Borzoi Book New York 2010